Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Alm





Alm er et stort lauvtre, opptil 40 meter høyt, med hvelvet, bred krone. Det høyeste almetreet i Norge er 35 meter og har en omkrets på 4,3 meter. Almebladene er store, ca 8-16 cm lange og bredest ovenfor midten. Bladene er ruhåret med dobbelt sagtakket kant.

Yngre trær har glatt og gråaktig bark som mørkner med alderen. Eldre trær har gjerne hard bark med langsgående sprekker. Blomstene er tokjønnete og ca 3-5 mm lange. De er rustrøde og hårete, og sitter i tette blomsterstander. Alm danner ca 2-3 cm lange nøtter som er flate, glatte og kortstilkede. Nøtta sitter i midten av en tynn, rund "vinge". Den er grønn som ung og gulbrun som moden. Alm har pælerot som går dypt ned i jorda, noe som gjør den svært stormsterk. I Norden kan alm bli inntil 500 år.

Utbredelse
Alm finnes over store deler av Europa og Asia samt i Nord-Afrika. Her i landet vokser alm på varme steder i det meste av Sør-Norge samt spredt nord til Beiarn i Nordland, som er verdens nordligste naturlige forekomst (ca 67. breddegrad). I Sør-Norge er den påvist 935 moh. og i Trøndelag opp til ca 450 moh.

Voksested
Alm er et varmekjært treslag, og regnes blant edellauvtrærne. Her i landet vokser alm i varme, lune, gjerne sørvendte lier. Alm trives på fuktig og næringsrik jord. Små bestand av alm kan forekomme, men som oftest vokser den i blanding med andre treslag som lind, ask og hassel. Alm er middels lyskrevende og kan derfor danne undersjikt under mer lyskrevende treslag. Selv om alm liker varme, er den froststerk samtidig som den er sterk mot vind og snø.

Egenskaper og anvendelse
Almeveden har et vakkert utseende med en gulhvit yteved og rødbrun kjerne. Veden har ofte tegninger og er flammet. Alm er et ringporet treslag med større vedrør i vårveden enn sommerveden, noe som gjør årringene svært tydelige. Veden er tung, sterk og hard.

Alm er godt egnet til møbler, parkett, panel, listverk, kjøkkeninnredninger og redskaper (skaft), samt til dreiearbeider. Kjerneved av alm er godt egnet som materiale for båtbygging på grunn av god holdbarhet under vann.

Alm ble tidligere brukt som dyrefor, og lauvingstrærne (styvingstrær) er tydelige spor etter dette. Bark av alm ble i tidligere tider blandet i brødmelet i nødstider (barkebrød). Alm er storm- og snøsikker, og blir derfor benyttet til leplanting.

Formering
Alm er frøbærende i en alder av 30-40 år. Treet blomstrer i mars-april på bar kvist. Blomstene vindbestøves. Nøttene er modne i juni og spres med vinden ved hjelp av vingen. Almenøttene har liten spirevne og forringes fort. Alm kan også formere seg vegetativt med stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om alm og ask kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/ulma/ulmus/ulmugla.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer