Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Bøk



http://www.skogveven.no/userfiles/images/Treslag/bok/01b.jpg

Bøk er et stort tre som kan bli 35 meter høyt. De høyeste trærne i Norge er målt til 36 m (Vestfold). Som frittstående tre får bøk kort stamme og bred krone, mens det i bestand får høy, grenfri stamme og smalere krone.

Bladene er ordnet i to rekker på grenene. Bladet er eggformet, spisst og med bølget til butt tannet bladkant. Unge blader er lysegrønne og fint behåret, mens eldre er mørkere grønne og helt glatte.

Bøk er sambu, og danner derfor både hann- og hunnblomster på samme tre. Hannblomstene sitter i langstilkete, hengende, nøsteformete rakler. De fint dunete hunnblomstene sitter to og to sammen på korte stilker. Fruktene er brune, ca 1-2 cm lange trekantete nøtter som sitter sammen to og to i et mykt pigget fruktbeger. Når nøttene er modne, slippes de ut ved at fruktbegeret åpner seg.

Bøkebarken er glatt, grågrønn som ung og mer sølvgrå som eldre. På gamle trær kan barken bli tykk og noe oppsprukket. Bøk har pælerot som helt ung, men utvikler tidlig fastrot. Bøketrær kan bli opptil 400 år gamle.

Utbredelse
Bøk finnes naturlig i store deler av Europa, spesielt stor utbredelse har den i Sør-, Vest- og Mellom-Europa. I Norge vokser bøk hovedsakelig i Vestfold, men den forekommer også spredt i nedre Telemark og langs kysten til Arendal. En isolert forekomst står ved Seim i Nordhordaland, men det er sannsynlig at denne forekomsten er plantet i vikingtiden.

Voksested
Bøk er et edellauvtre som vokser på steder med varmt og fuktig klima og lang vekstsesong. Den er svært ømfintlig for frost, særlig om våren, og liker heller ikke svært lave vintertemperaturer. Bøk er skyggetålende og trives i dyp, kalkrik jord med noe grusblanding, hvor den kan etablere det kraftige rotsystemet sitt. Bøk danner ofte egne bestand, men vokser også i blanding med andre lauvtrær og gran. Svært få treslag kan overleve under det tette bøkelauvet, og bøk vil på den måten ukonkurrere de andre treslagene over tid.

Egenskaper og anvendelse
Bøk har spredte porer, dvs. at vedrørene er jevnt fordelt over hele årringen. Margstrålene sees som brune flekker. Veden er rødhvit til brun. Bøk er et tungt, hardt og slitesterkt treslag. Bøk er mye nyttet i møbelproduksjon, til bl.a. parkett, skaft, sportsutstyr (turnapparater), emballasje, ispinner, linjaler, leker, knivskaft og finer.

Formering
Bøk bærer nøtter fra 40-50 års alder. Gode nøtteår inntreffer uregelmessig med opptil 8-10 års mellomrom. Blomstringen skjer i mai samtidig med lauvsprett. Hunnblomstene vindbestøves, og nøttene er modne i september-oktober. Nøttene faller ned fra treet når fruktbegeret åpner seg, og spredningen er derfor begrenset. Fugl (nøtteskrike) og smågnagere bidrar til å spre bøkenøttene.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om bøk og spisslønn kan lastes ned her.

 

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/fagus/fagusyl.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer