Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Eik





Vintereik er et inntil 30-40 meter høyt lauvtre med bred og tett krone som er sterkt forgrenet. Stammen er oftest opprett. De glatte skuddene har spredtstilte blader som sitter på 1-3 cm lange stilker. Bladet har 4-8 butte lapper på hver side. Vintereik er sambu. Hannblomstene sitter i hengende, gulbrune rakler. De små og uanselige hunnblomstene sitter 1-6 sammen i kortstilkete eller ustilkete stander. Vintereikas frukter (nøtter) sitter 1-6 sammen i korte eller ustilkete drueformede stander.

Nøttene er ca 2-3 cm lange, og sitter i et skjellete fruktbeger. De er grønne som unge, men blir brune når de modner. Vintereika har glatt, grågrønn og svakt glinsende bark som ung. På eldre trær blir barken mer gråbrun, tykk og dypt oppsprukket på langs. Navnet vintereik henspiller på det visne lauvet som ofte blir sittende på unge grener utover vinteren.

Sommereik er et inntil 35 meter høyt lauvtre med krone som kan bli svært bred på frittstående trær. Stammen deler seg tidlig opp i kraftige grener. Bladene til sommereika ligner vintereikas, men sitter på mye kortere stilker (2-10 mm), og har ofte færre lapper (3-6). Sommereika er sambu. Hannblomstene sitter i hengende rakler. De små, uanselige hunnblomstene sitter 1-6 sammen i bladhjørner. Nøttene og barken er som på vintereika.

Eik har kraftig, dyptgående rotsystem. Unge trær har pælerot som utvikles til fastrot fra 30-50 års alder. Eik kan bli over 1000 år.

Utbredelse
Eik finnes i Vest-, Mellom- og Sør-Europa og Kaukasus. I Norge forekommer vintereik spredt i et smalt belte langs kysten opp til Sunnmøre. Sommereika vokser i et belte langs kysten til Rogaland, med spredte forekomster videre nordover til Nordmøre. I innlandet østafjells går den opp til Hedmark. Funn tyder på at eik hadde en mer nordlig utbredelse for omlag 2 000 år siden.

Voksested
Eik er et varmekjært edellauvtre som trives på dyp, næringsrik, frisk og moldrik jord. Vintereik er noe mer nøysom hva gjelder bonitet enn sommereik, og kan også vokse på tørrere steder. Sommereika tåler innlandsklima noe bedre enn vintereika som trives best ved kysten. Eik vokser ofte på lune, sørvendte plasser hvor det er liten frostfare. Eika er stabil mot vind, og den er skyggetålende som ung, men blir lyskrevende med alderen.

Gamle eiketrær utgjør svært verdifulle biotoper for mange arter. For eksempel er eikas skorpebark en viktig biotop for enkelte insekter.

Egenskaper og anvendelse
Eik er et ringporet treslag med store, synlige vedrør i vårveden, noe som gjør årringene tydelige. Margstrålene er synlige, ofte flere centimeter høye og sees som mørke, langstrakte flekker. Yteveden er gulhvit og smal. Kjerneveden er lys brun til gråbrun. Eik er et hardt og tungt treslag med gode styrkeegenskaper. Yteveden er lite holdbar, mens kjerneveden har best varighet av alle norske treslag.

Eik har i tidligere tider blitt brukt til bl.a. skipsbygging. I dag benyttes eik til gulvbord, parkett, paneler, listverk, trapper, dørstokker, vinduskarmer, dører, møbler, kjøkkeninnredninger, hagemøbler og lekestativer. Eik benyttes også til produksjon av vin- og ølkar, samt whisky- og sherryfat.

Frittstående eik (særlig sommereik) benyttes som tuntre. Siden eiketrær ofte kan bli svært gamle, kan slike majestetiske landemerker ofte være knyttet til sagn og overtro.

Formering
I bestand begynner eik å bære nøtter i 50-60 års alderen, og det er gjerne 4-6 år mellom gode nøtteår. Begge eikeartene blomstrer i mai, samtidig med lauvsprett. Blomstene vindbestøves, og i september-oktober modnes nøttene, og slippes ned. Enkelte nøtter kan spire alt samme høst. Fugler (nøtteskrike) og gnagere bidrar til spredning av nøttene. Eika setter villig stubbeskudd og kan også forynges på denne måten. Denne evnen avtar med alderen.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om eik kan lastes ned her.

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/querc/querrob.htmlMer om sommereik i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/faga/querc/querpet.htmlMer om vintereik i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer