Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Furu





Furu er et middels stort bartre som blir inntil 45 meter høyt. I Norge er det målt trær på opptil 40 meter med diameter oppunder 90 cm (Nordmøre). Krona som gjerne er kjegleformet hos unge trær, blir mer uregelmessig med alderen. Skuddene er blekgrønne eller brune og glatte.

Knoppene er brune og spisse. Nålene sitter parvis på kortskuddene og er 3-7 cm lange, stive, spisse og grønne. Nålene sitter på treet i 3-6 år. Furua er som oftest sambu, men nordover forekommer den også som særbu. De 5-8 cm lange, gule hannblomstene sitter tett sammen ved basis av tynne, nye skudd. Hunnblomsten sitter enkeltvis eller 2-4 sammen i spissen av nye, kraftige skudd. De er mørkerøde eller fiolette og ca 5 mm lange.

Konglene er 3-7 cm lange. Barken er rødlig og finskjellet øverst på stammen, mens nedre deler av eldre stammer får grå- eller rødbrun skorpebark. Furua har et kraftig rotsystem, og danner hovedsakelig pælerot.

Utbredelse
Furu finnes i det meste av Europa og Nord-Asia. I Norge vokser furu i hele landet nord til Stabbursdalen i Finnmark. I sentrale strøk av Norge går furua opp til ca 1000 moh.

Voksested
Furua er lyskrevende, men robust. Treet kan vokse på ulike jordbunnstyper og under forskjellige klimaforhold. Treet kan godt tåle en lang og kald vinter, men trives dårligere når vintertemperaturen svinger mellom frost og tøvær. Furu kan vokse på både fuktige og tørre steder, selv om ingen av ytterlighetene er spesielt gunstige. Treet utvikles best på svak til middels god skogsmark med grovkornet morene eller sandmo.

Furua utgjør et viktig element i vinterkosten til flere dyr- og fuglearter, f.eks. elg og tiur. I enkelte områder gjør elgen mye skade på furuskogen.

Furuas høye oppkvisting i kombinasjon med tykk skorpebark gjør at den ofte overlever skogbrann. Dette er sannsynligvis en egenskap som furua har utviklet over mange tusen år, da tørre furumoer er områder som ofte er utsatt for skogbrann. En del sjeldne og spesialiserte arter, særlig insekter, er knyttet til brannskadet furuvirke.

Egenskaper og anvendelse
Furua har gulhvit yteved og rødbrun til rødlig kjerneved. Hurtigvoksende trær har ofte bred yteved, mens sentvoksende trær har en større andel kjerneved. Årringene er lett synlige. Furu har harpikskanaler som danner tynne, hvitaktige striper i veden. Furu er et forholdsvis lett treslag med gode styrkeegenskaper, og kjerneveden har god holdbarhet. Furu har en egen evne til å impregnere veden når treet skades mekanisk. Dette skjer ved at cellene fylles med harpiksstoffer for å unngå angrep av sopper og insekter.

Furu brukes til mange ulike formål på grunn av sine gode egenskaper og vakre ved. Furuvirke er godt egnet til konstruksjonsmaterialer, til produksjon av dører, vinduskarmer, gulvbord, lister, paneler, kledning, innredning og møbler. Furu blir dessuten brukt i cellulose- og plateproduksjon. Biproduktet tallolje fra masseindustrien blir brukt i fremstillingen av en rekke kjemiske produkter, bl.a. terpentin.

Tidligere var furu et viktig materiale til husbygging, skipsbygging, som takspon, skaft og kjøkkenredskaper. Furustubber og røtter ble benyttet som råstoff i framtilling av tjære og trekull, og tyritoppene ble brukt til opptenningsved og lysfakler.

Formering
Frittstående furu setter frø allerede i 10-15 års alder, i bestand ved 30-50 år. Furua blomstrer i mai-juni. Spesielt rikelig blomstring blir det våren etter en varm sommer. Hannblomstene blomstrer gjerne noen dager før hunnblomstene. Hunnblomstene bestøves av det gule pollenet fra hannblomstene. Den første sommeren utvikles små grønne kongler. Året etter modnes konglene, og frøene slippes på senvinteren. Etter at frøene er sluppet, faller konglene av.

Frøsettingen er periodisk, selv om det hvert år vil være noe frø. I Nord-Norge og i høyereliggende strøk går det 10-15 år mellom gode frøår, tilsvarende i lavlandet i Sør-Norge er 3-5 år.
 

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om gran og furu kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer