Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Hassel





Hassel er en busk eller lite tre som kan bli opptil 6-8 meter høyt. Gamle trær får brede, hvelvete kroner. Bladene sitter spredt på hårete stilker. Bladet er rundt til hjerteformet, oversiden rikt behåret. Bladranden er dobbelt sagtannet.

Hassel er sambu. Hannblomstene sitter i rakler som kommer til syne året før blomstring. Hunnblomsten er knoppaktige og rødlige. Hasselnøttene er enfrøete og omgitt av en oppsplittet, begerformet hams. Nøttene er først grønne, siden brune og harde. Hassel har gråbrun bark som lett skreller av i strimler. Røttene utvikles i forhold til jorddybden. Der den har muligheter for det, kan den etablere et dyptgående rotsystem, men ofte fører hindringer til at rotsystemet blir mer grunt. Hassel blir sjelden mer enn 60-80 år.

Utbredelse
Med unntak av de nordligste delene av Norden og Russland, vokser hassel over hele Europa og i deler av Asia. I Norge er hassel vanlig langs kysten opp til Møre, og forholdsvis vanlig i ytre kyststrøk videre nordover til Nordland. I innlandet og lenger nord forekommer den mer spredt. Nordgrensen går ved Steigen i Nordland.

Voksested
Hassel var en forholdsvis tidlig innvandrer til Norge, og hadde stor utbredelse for noen tusen år siden. Hassel er et varmekrevende treslag og trives best i lyse plantesamfunn sammen med andre trær og busker i skogkanter og i bratte, steinrike sørvendte lier. Hassel er frostømfintlig, og utbredelsen begrenses av lave sommertemperaturer.

Hassel kan etablere seg i skygge, men krever mye lys for å produsere rikelig med nøtter. Jordsmonnet bør være løst, urete og kalkrikt. Bladverket er næringsrikt og brytes lett ned. I områder med hassel trives smågnagere, ekorn og fugler, f.eks. nøtteskrike og nøttekråke, på grunn av godt skjul og rik tilgang på mat.

Egenskaper og anvendelse
Hassel er et treslag uten forskjell mellom kjerneved og yte. Veden er rødaktig til gråhvit med falske margstråler som danner brede og lyse bånd. Veden er middels hard og har gode styrkeegenskaper. Hassel ble tidligere sett på som en allsidig råstoffkilde. Nøttene var en viktig handelsvare, og et vanlig innslag i kosten.

Hasselveden blir fortsatt brukt som råstoff til spaserstokker, skaft og dreide produkter. De seige stubbe- og rotskuddene er blitt brukt som tønnebånd og i flettverksarbeider som for eksempel kurvstoler. Lauv og bark fra hassel er brukt som dyrefor.

Formering
Hassel blomstrer før lauvsprett i februar-april. Nøttene modnes i august-oktober, og spres ved hjelp av fugler, ekorn og mus. Nøttene er spiredyktige i to år. Hassel kan begynne å sette nøtter allerede i 5 års alderen. Hassel kan også forynges ved stubbe- og rotskudd.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om hassel og lind kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/coryla/coryl/coryave.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer