Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Hegg





Hegg er en busk eller tre som kan bli opptil 18 meter høyt, ofte med flere stammer. Grenene er overhengende. Skuddene er blank mørkebrune, på skyggefulle plasser noe rødlige. Bladene er elliptiske eller eggformete med sagtannete bladrand. De sitter på 1-2 cm lange bladstilker som har 2 rødbrune kjertler nær bladgrunnen. Bladnervene ligger dypt i bladet som har mattgrønn overside og blågrønn og glatt underside.

De hvite, tokjønnete blomstene sitter i 10-15 cm lange klaser, og har en sterkt aromatisk lukt. Fruktene er ertestore, kulerunde steinfrukter, ofte kalt heggebær, som er glinsende svarte som modne, og har en bitter, snerpende smak (cyanid). Barken er matt svart til grå, av og til noe oppsprukket. Skadet bark har ubehagelig lukt som minner om katteurin.

Utbredelse
Hegg vokser i hele Europa (bortsett fra enkelte deler av Italia og Balkan), samt i et bredt belte gjennom Asia til Stillehavet. I Norge finnes spredte forekomster over hele landet, nord til Hammerfest.

Voksested
Hegg er lite krevende både når det gjelder lys og temperatur. Den trives best i litt fuktig, humusrik, god jord i kratt, skogslier og bekkekanter. Hegg vokser ofte i blanding med andre treslag. Mange insekter lar seg lokke til de sterkt duftende blomstene, noe som kan gi seg utslag i angrep av insektslarver på heggens bladverk utover sommeren. God tilgang på insekter og heggebær fører til at det er et rikt fugleliv i områder med mye hegg.

Egenskaper og anvendelse
Heggeveden er meget dekorativ. Hegg er et spredtporet treslag med vedrør jevnt fordelt over hele årringen, slik at den er vanskelig å se. Yteveden er hvit til gulaktig og ofte bred, mens kjerneveden varierer fra gulbrun til mørkebrun. Hegg er et middels tungt treslag med gode styrkeegenskaper og elastisitet.

Tidligere ble hegg brukt til skaft, sløydemner, smørbutter og rivetinder. De seige stubbeskuddene av hegg, ble dessuten brukt til tønnebånd.

I dag blir hegg brukt i dreiearbeider og som elementer i møbler og musikkinstrumenter. Bærene blir dessuten nyttet til saft, gelé, vin og likør.

Formering
Blomstringen skjer etter lauvsprett i mai-juni. Hegg bestøves (pollineres) av insekter. Bærene modnes i juli-august, og spres ved hjelp av fugler. Hegg kan dessuten formere seg ved både rot- og stubbeskudd.

 

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om villeple, hegg og søtkirsebær kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/rosa/prunu/prunpad.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer