Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Kirsebær





Det er ikke faglig enighet om kirsebær, også kalt søtkirsebær (villmorell), er opprinnelig viltvoksende eller innført av mennesker til Norge.

Kirsebær er et lauvtre som blir inntil 20 meter høyt, med kort stamme og rund krone (kan utvikle en forholdsvis lang stamme i bestand). Bladene er 7-15 cm lange, sagtannete med glatt overside og sitter på en 2-5 cm lang bladstilk. Blomstene sitter i forrige års kortskudd. De er hvite, langstilkede og femtallige, og sitter sammen i knipper. Kirsebærene er modne i juli, og er da glinsende svartrøde med lys stein (frø). Barken er glinsende grå eller rødbrun på unge trær, svartgrå og oppsprukket på eldre.

Utbredelse
Kirsebær vokser i Sør-, Vest- og Mellom-Europa.

Voksested
I Norge forekommer kirsebær i rike edellauvskoger fra Østfold til Trøndelag. Kirsebær regnes som et varmekjært treslag, og utbredelsen begrenses blant annet av frost. Lyskravet hos kirsebær er stort, bortsett fra hos helt små planter. Kirsebær trives ikke i ytre kyststrøk med mye og sterk vind samt sjøsprøyt. Den vil helst ha dyp, næringsrik, gjerne kalkholdig godt drenert jord. Bladene er næringsrike og brytes raskt ned.

Egenskaper og anvendelse
Kirsebærved er mørk med tydelige årringer og margstråler. Veden er middels tung med gode styrkeegenskaper. På grunn av sitt dekorative utseende, er virket godt egnet til produksjon av møbler, innredninger, håndverksprodukter, musikkinstrumenter og geværkolber.

Formering
Kirsebær kan fornyes enten ved frø eller stubbeskudd. Planting av kirsebær er også vanlig.

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer