Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Kristtorn





Kristtorn er et eviggønt lauvtre eller busk som blir opptil 10 meter høy. Kronen er kjegleformet, men lar seg lett forme ved klipping. Bladene er spredtstilte og sitter på 5-15 mm lange stilker. Bladformen er svært varierende, også på ett og samme tre. Bladet er fast og læraktig med bølget og spisst grovtannet kant (kan også være helrandet).

Oversiden av bladet er glinsende mørk grønn, undersiden lysere. Kristtorn er særbu, og danner egne hann- og hunnplanter. Blomstene er små og hvite, og sitter i knipper i bladhjørnene. Kristtorn danner kuleformete, giftige steinfrukter (bær) som blir glinsende røde som modne. Bærene blir sittende på treet hele vinteren.

Utbredelse
Kristtorn hører til middelhavsfloraen og vokser i Vest-, Mellom- og Sør-Europa, Nord-Afrika og Vest Asia til Kina. I Norge finnes den langs sør- og vestkysten fra Bamble og Kragerø i Telemark til Smøla i Møre og Romsdal.

Voksested og økologi
Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag som trives i kystklima. Den vokser best på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn er skyggetålende og danner gjerne et spredt innslag i busksjiktet i rikere furuskoger og edellauvskoger. Blomstring og bærsetting skjer først når treet fristilles slik at lyset slipper til. Kristtorn tåler saltpåvirkning godt, og finnes ofte i strandkratt.

Egenskaper og anvendelse
Kristtorn er et spredtporet treslag. Veden er nærmest elfenbensfarget, og har ingen fargeforskjell mellom yte- og kjerneved. Årringene er utydelige, mens margstrålene danner glinsende flekker i veden.

Kristtorn er det tyngste treslaget vårt, det er hardt og har gode styrkeegenskaper samtidig som det er seigt og elastisk. Beinved er et vanlig navn brukt på kristtorn, noe som understreker vedens egenskaper. Tidligere ble kristtorn nyttet til panel, møbler og finere trearbeider. I dag er det viktigste bruksområdet for kristtorn pyntegrønt, særlig i forbindelse med jul og påske.

Formering
Kristtorn blomstrer i mai-juni, og bærene modner i september-oktober. Bærene spres med fugler. Kristtorn formerer seg også vegetativt med senkere og med meterlange rotgreiner som danner nye, opprette skudd. Den kan også sette stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om barlind og kristtorn kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

Linker:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/aquifolia/ilex/ilexaqu.htmlLes mer i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer