Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Lønn





Lønn er et varmekjært lauvtre som blir opptil 25 meter høyt. Krona er kuleformet og tett med kraftige grener. Lønnebladene er motsatte med noe varierende størrelse. Det lysegrønne bladet er 8-17 cm langt og sitter på en inntil 17 cm lang stilk med melkesaft. Bladene har 5-7 spisse tannete lapper. Buktene mellom lappene er avrundet. Bladene blir gule til gulrøde om høsten.

Lønn er sambu. Blomstene er små og gulgrønne, og sitter sammen i opprette skjermkvaster. Lønn danner spaltefrukter med to flate smånøtter forsynt med hver sin 4-5 cm lange vinge; og er populære som "løs-neser". Som ung har lønnetreet lysegrå og glatt bark som senere blir mørkegrå til svart og tett oppsprukket på langs. Lønn kan bli over 200 år i Norge, men blir sjelden mer enn 150 år.

Utbredelse
Lønn finnes i store deler av Europa, bortsett fra vestlige deler samt noen strøk ved Middelhavet. I Norge finnes lønn langs kysten til Lyngdal og Farsund, samt på Østlandet nord til Fåberg og Alvdal.

I tillegg til spisslønn, finnes også platanlønn i Norge. Denne er plantet og deretter forvillet (særlig på Vestlandet).

Voksested
Lønn er et varmekjært tre som ikke er særlig sterkt mot frost. Som ung er lønn skyggetålende, men krever mer lys etter hvert som den blir eldre. Lønnens krav til jordbunn er noe varierende, men sannsynligvis trives den best på kalkrik moldjord med frisk fuktighet. Lønn kan også vokse på mer karrige steder, så sant det er varmt og lunt. Blomstene har god lukt og inneholder mye honning, noe som gjør den ettertraktet av insekter.

Egenskaper og anvendelse
Lønn er et spredtporet treslag med svakt synlige årringer. Veden er gulhvit til hvit, og i frisk tilstand noe rødlig. Kjerneveden hos lønn er en tanke mørkere enn yteveden, men forskjellen er liten. Veden har ofte masuraktig mønster med fin glans. Margstrålene er synlige som glinsende flekker eller bånd.
(masurved; flammet ved med brunfargede tegninger)

Lønn er et middels tungt treslag med gode styrkeegenskaper og stor slitestyrke, og er godt egnet til bøying. Lønn blir brukt til parkett, gulvbord, trapper og møbler. Lønnevirke kan også brukes i sportsutstyr, til skaft, leker og musikkinstrumenter.

Lønn er godt egnet som park- og prydtre. Den utvikler en kraftig krone og er vakker og dekorativ, særlig om høsten når bladene får flotte farger.

Formering
I bestand setter lønn frø fra ca 40 års alder, som frittstående tre allerede i 20-25 års alder. Lønn blomstrer før lauvsprett i april-mai. Nøttene er modne i september-oktober, og spres med vinden ved hjelp av vingene. Lønn setter som ung rikelig med stubbeskudd.

Plakat:
Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om bøk og spisslønn kan lastes ned her.

Lenke:

http://linnaeus.nrm.se/flora/di/acera/acer/acerpla.htmlLes om lønn (spisslønn) i "Den virtuella floran"
http://linnaeus.nrm.se/flora/di/acera/acer/acercam.htmlLes om naverlønn i "Den virtuella floran"

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer