Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Skogtyper i Norge





I barskogen er det treslagene gran og furu som dominerer. Dette er de vanligste treslagene på Østlandet og videre nordover til Saltfjellet i Nordland. Furu klarer seg godt der det er tørt og karrig, mens grana må ha god tilgang på fuktighet.

Lauvskog i samme utbredelsesområde som barskogen, vil som regel domineres av bjørk. I lavlandet vil det være hengebjørk, mens opp mot snaufjellet, nordover i landet og ut mot kysten, vil dunbjørka ta over. Skogområdene med dunbjørk opp mot snaufjellet har en egen betegnelse, de kalles fjellbjørkeskog. Andre lauvtreslag som vil forekomme sammen med bjørka i lavlandet og eventuelt opp mot fjellet, er hardføre arter som selje, rogn, gråor, osp og hegg.

På Sør-Østlandet og nordover langs kysten til Trøndelag er det mildere vintre og dermed en høyere gjennomsnittstemperatur enn resten av landet. Her trives de varmekjære treslagene alm, ask, eik, bøk, hassel, lind, lønn og svartor. Skog som domineres av ett eller flere av disse treslagene, kalles varmekjær lauvskog eller edellauvskog. 

Det er ikke alltid klare skiller mellom de ulike skogtypene. Mange steder vil lauvtrær og bartrær vokse i samme område. Slike skoger kalles blandingsskog. Ulik tilgang på næring og fuktighet i jorda, vil føre at en skogtype vil deles inn i ulike vegetasjonstyper. En granskog vil kunne deles inn i f. eks. blåbærskog, småbregneskog, lågurtskog eller høgstaudeskog. Alle disse vegetasjonstypene har bra med fyktighet, mens næringsinnholdet i jorda øker fra blåbærskog til høgstaudeskog. Der det blir tørrere, vil furua ta over. Den kan danne skogtyper som bærlyngskog og, der det er enda tørrere, lavskog.



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer