Top
Hjem

Dagens vits

Footer

Selje





Selje er en busk eller tre som blir opptil 12 meter høyt. Skuddene er grønne eller rødbrune, til å begynne med hårete, senere glatte. Bladene er spredtstilte, 4-10 cm lange, elliptiske med kort, ofte noe vridd spiss. Bladranden er svakt tannete eller mangler tenner og sitter på en 1-2 cm lang stilk. Oversiden av bladet er først håret, senere glatt og glinsende. Undersiden grå- til blågrønn, håret og med tydelige nerver.

Selje er særbu. Blomstene sitter i 2-4 cm lange rakler som før blomstring har sølvhvit "pels" (gåsunger). Hannraklen er eggformet og gulaktig. Hunnblomsten er mer langstrakt og grønnaktig. Selje danner langstrakte kapsler som springer opp med to klaffer når frøene er modne. Frøene er små og har fnokk. Seljebarken er grå og glatt som ung med ruteformede korkvorter. Senere sprekker barken opp i lengderetningen. Rotsystemet til selje utvikles etter grunnforholdene. Selje blir sjeldent over 80 år gammel.

Utbredelse
Selje vokser i det meste av Europa og i de vestre deler av Asia. I Norge finnes selje over nesten hele landet til Hammerfest i nord.

Voksested
Selje foretrekker sandig eller noe kalkholdig, næringsrik leirjord med svak fuktighet. Den er hardfør og froststerk, men vil ha mye lys. Selje er et typisk pionertre som lett frør seg på hogstflater og tidligere jordbruksarealer. Den utgjør en viktig næringskilde for mange arter. Honningnektar fra hannblomstene er viktig for bier og humler, mens andre insekter lever av blad og ved. Større dyr som hjortevilt og hare beiter ofte på lauvverket, mens lavarter trives på seljas rike bark.

Selje er ofte knyttet til kulturlandskapet, og er viktige innslag i randsonene mot jordbrukslandskapet.

Egenskaper og anvendelse
Selje er et spredtporet treslag med lite synlige årringer. Seljas yteved er hvit til gulaktig, kjerneveden rosalignende i frisk tilstand, senere rødbrun. Selje er et middels tungt treslag uten spesielt gode styrkeegenskaper (noe dårligere enn gran).

Seljeveden har vakre farger og er godt egnet til møbelvirke. Emner fra selje kan også nyttes til knivskaft og pyntegjenstander. Selje og andre Salix-arter kan være aktuelle for produksjon av energivirke.

Tidligere ble selje brukt til møbler, ski, emballasje, tønnebånd, treull og kurvfletting. Lauvet ble bruk som storfe-for. I sevjetiden om våren er det til alle tider blitt laget seljefløyter eller piper, både av barn og voksne.

Formering
Selje har egne hann- og hunntrær. Blomsterknoppene sees som gåsunger på ettervinteren. Blomstringen skjer før lauvsprett i mars-mai. Selje bestøves (pollineres) av insekter. Frøene er modne i april-juni, og spres med vinden. I tillegg til frøformering, setter selja villig stubbeskudd.

 

Plakat:

Norsk genressurssenter har i samarbeid med Skogkurs og Naturfagsenteret utarbeidet plakater av alle norske treslag. Med tekst og illustrative bilder gir plakatene god informasjon om utbredelse, enkle kjennetegn, formering, bruk og nytte, ord og begreper, samt tro og overtro. Plakaten om osp og selje kan lastes ned her.

 

Plakaten kan også bestilles i nettbutikken på skoleskogen.no. Plakaten er gratis, men porto vil påløpe.

 

 



Tilbake

Footer
Konkurranse

KONKURRANSE!

Footer Footer

Spør om skog

Siste spørsmål:

Fra frø til tre

Hvordan kan granfrø bli til grantre? Hilsen Gedna Ginbot (11) Kattem skole

Vis/skjul svaret...

Hei, Gedna, takk for spørsmålet ditt!

Inni frøet er det en kime (babyplante). Det er denne kimen som skal bli et nytt tre, og med seg har den en "matpakke" og en "arbeidsinstruks". Matpakka er frøhviten. Den inneholder mye næring, slik at den lille planten kan overleve til den kommer opp av jorda og kan lage maten sin selv.

Arbeidsinstruksen er hormoner som gir beskjed om hva som skal skje. Når det er passe varmt og passe mye vann, vil hormonene gi beskjed om at det er på tide å spire! Frøet kan registrere gravitasjonkreftene fra jorda, og vet derfor forskjell på opp og ned. Da vokser det små røtter nedover i jorda, og små blader vil stikke opp av jorda.

Ved hjelp av de grønne bladene, kan den lille planten lage maten sin selv. Den tar vann fra jorda, karbondioksid fra lufta og energien fra sola og setter det sammen til sukker (nam-nam!). I sukker er det masse energi, og sammen med andre nyttige stoffer fra jorda, kan den lille planten vokse seg stor og sterk. Det lille treet legger på seg ett nytt lag og en ny årring hvert år, - og til slutt blir det et stort grantre.

 

Denne filmen forklarer hvordan små frø kan bli til en stor skog: Fra frø til stor skog

Hilsen Anna Lena


Det kan være lurt å se gjennom noen av spørsmålene og svarene før du sender inn ditt eget spørsmål.

Send inn ditt eget spørsmål:






Footer